Ny giv nok ein gong

Eg er på Sunnaas sjukehus for oppfølging i rehabilitering. Eg fekk endeleg, i mars 2017, eit namn og forklaring på kvifor eg i så mange år har slitt med både smertar og verk i ledd og musklatur, unødig tankespinn, kvifor enkelte medisinar gjer feil utslag. Kvifor eg støtt er sliten og utmatta, uten at det i utgangspunktet finnes ein god grunn til det. Kvifor eg får prolapsar og har utglidningar i rygg og nakke, og betennelser dannes i musklatur, ledd og bindevev utan nokke orsak.
Og mange fleire ting.
Eg har nokke kalt hypermobilt ehler-danlos syndrom.
Og her på Sunnaas får eg hjelp og oppfølging. Eg blir sett og forstått her. Eg møtar andre som slit med same problematikken. Ein problematikk som er svært sjeldan og veldig klompleks. Ein problematikk som IKKJE er "berre psykisk", nokke eg og dessverre svært mange fleir få høyre opp igjennom ein svært lang og tung veg for å bli høyrd, sett, forstått og utreda rett. Ikkje berre innafor denne sjukdommen, men innafor mange andre også.
Litt som at ein må bekrefte ovenfor NAV at ein fortsatt har Downs Syndrom kvart år.
Systemet er vanskeleg, og det finns dessverre mange ignorante toskar der ute i helsevesenet.

Eg er her på opphald no. Kom ned hit 3.januar; nytt år og nye moglegheiter!

Etter eit av dei hardaste haustane eg kan hugse; og der har vore nokken av dei. Men hausten 2017 tok kaka! På alle måtar. Og den har fått meg til å tenkje .... enno meir.
Og her på Sunnaas er dei gode på å hjelpe meg å sortere tankar, og eg får undervisning i div problematikk og kvardagsløysningar som finns.

Eg har mellom anna vore driiitredd for å starte å blogge igjen. Bloggen har vore ei hjelp for meg tidligare, til å tømme tankane mine og sortere.
Og no har eg bruk for å sortere og rydde. Skal regelrett starte ei vårreingjøring i hodet mitt. Igjen.

Og tenkjer å kanskje starte bloggen litt på scratch, men det får eg heller finne ut av etterkvart. Pr no er status i alle fall; Ny giv!