Hvor ofte er det meningen at man skal få avslag av eller ikke bli vurdert utfra de faktiske ting, av helsevesenet i Norge i dag. ??
For femte (!!!!) gang, fikk jeg i dag enda et brev med beskjed om at jeg ikke er innenfor grensen til medisinsk grunnlag for å få spesialtilpasset behandlig.. Sist gang var det operasjon..
Jeg føler meg totalt midt mellom barken og veden - kommer ikke inn på noen områder!
Føler meg utesteng og kuttet av.
Hvordan er det mulig å holde på sånn med et menneske..?
Man skulle tro at helsevesenet i dag var tilpasset dagens samfunn og at i forhold til skatter og avgifter som vi betaler, at de faktisk gjør jobben sin?
Hvorfor vil de ikke engang ha meg inn til konsultasjon!?
Hva kan skade så mye med det??
Jeg orker ikke dette stort lenger. ¨
Jeg er plaga med ryggen i et strekk, for ikke å snakke om nakken og den hodepinen jeg får til stadig fordi jeg er så stiv!
Jeg orker ikke å gå rundt sånn som det her.
Jeg kan ikke fungere skikkelig på jobb.
Jeg kan ikke sitte lenge av gangen i ro på skolen fordi stolene suger, og pultene er i samme moll. Eller dur. Eller hva du ønsker å kalle det..
Kroppen vil ikke fungere som jeg vil.
Jeg har lyst til å kunne sove i hvordan som helst stilling på natta uten at jeg mårran etter er sliten i kroppen og helt ødelagt fordi jeg ikke får sove skikkelig.
Er jeg heldig så merker jeg ikke smertene i 2-3 av timene jeg sover på natta, sånn at jeg får i værtfall den søvnen.
Samtidig som alt dette, så ønsker jeg å kjempe meg videre og ta opp kampen og vinne så syyyykt!
MEn jeg føler meg så navla motløs at det skulle ikke vært lov.
Kan jo ike ta en dusj engang uten jeg klarer å pådrive meg en vridning eller noe sånt i ryggen..
Jeg er så lei..
Jeg er så lei avslag..
Jeg er så ufattelig lei av å høre at jeg ikke passer inn i den gruppen, eller i den gruppen ..
Hvordan og når vil jeg kunne få den nødvendige helsemessige operasjonen jeg trenger for å kunne fungere "normalt" igjen.. Igjen, og igjen fru blom . .
Kan ikke huske den gangen jeg kunne det..
Satan er en slu djevel, som ikke setter fingrene i kors ( logisk nok) for å kan hindre meg i å gjøre etter det Gud vil jeg skal ..
"Men fredens Gud skal i all hast knuse Satan under deres føtter. Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere!"
Rom. 16;20
AMEN!
fredag 27. februar 2009
mandag 23. februar 2009
"Det har satt min sjel i brann!"
Navnet Jesus blekner aldri. Tæres ei av tiden tann
Navnet Jesus det er evig. Ingen det utslette kan
Det har bud til unge, gamle. Skyter stadig friske skudd,
Det har evnen til å samle. Alle sjeler inn til Gud
Jesus navn! Hvor skjønt det klinger. La det runge over jord!
Intet annet verden bringer håp og trøst som dette ord
For det navn må hatet vike, for det navn må ondskap fly
Ved det navn skal rettferds rike skyte friske skudd på ny
Midt i nattens mørke blinker, som et fyrlys Jesu navn
Og hver hjem’løs seiler vinkes inn til frelsens trygge havn
Og når solen mer ei skinner, Jesus-navnet lyser enn
Da den frelste skare synger høyt dets pris i himmelen
Navnet Jesus må jeg elske! Det har satt min sjel i brann!
Ved det navnet fant jeg frelse. Intet annet frelse kan!
----
Denne sangen er helt fantastisk! I min hverdag hører jeg om Jesus, jeg leser om masse teologiske greier - som jeg ofte ikke helt skjønner noe av (og gjør at jeg føler meg litt dum i blant..), men så kommer søndagen og jeg har mulighet til å gå på møte på Salem.
Jeg vet ikke.. For noen år siden - 5-10 cirkus, så syns jeg denne sangen var totalt KJEDELIG(!), men nå kjenner jeg det i hele meg når jeg hører den. jeg kan synge den eller lese den og jeg kjenner virkelig den brannen. Akkurat den brannen endret min retning i livet.
Det er en brenning i hjertet og i magen min som .... som ... BRENNER! :D
Sangen er en eneste stor betegnelse på livet
og det å putte Jesus i sentrum av livene våre.
Han er den lykta man skal se etter når man tumler rundt i mørket.
Jesus i sentrum av våre fellesskap er med på å skape et enda større fellesskap!
"For det navn må hatet vike, for det navn må ondskap fly"
Kjære Jesus! Hvor fantastisk er ikke det, at bare man tilkaller Jesu navn når man kjenner fienden trenger på, så viker det unna. Det skaper dirring i åndsverdnen, og det onde må vike - fordi JESUS ER GOD! :D
Må bare gjenta siste verset, det er det sterkeste syns jeg, i hele sangen.
"Midt i nattens mørke blinker, som et fyrlys Jesu navn
Og hver hjemløs seiler vinkes inn til frelsens trygge havn
Og når solen mer ei skinner, Jesus-navnet lyser enn
Da den frelste skare synger høyt dets pris i himmelen!"
Han er vårt fyrtår, Han er vår lykt. Han er den jeg kan sette min lit til. Selv om jeg føler at alle andre jobber mot meg eller at ting ikke går den veien jeg vil, så er Jesus der å viser vei. Bare ved at jeg ber om det.
Og selv om jeg kanskje ikke merker det, så er Han der i meg og rundt meg - rundt hele meg, og passer på meg og gir meg tidenes beste klem.
Han kjenner mine tanker før jeg tenker dem selv. Han gir oss det kallet som Gud mener er det vi skal gjøre. Vi må bruke oss selv og øya våre på finne ut hva det er.
Tanker og slike ting er ikke alltid våre egne, men Gud som taler til oss gjennom dem. Vi må lytte litt bedre til det Han har å si.
Og Han vinker oss inn dit vi vil være trygge. Han ønsker oss ikke vondt. Men Han er vår Far (pappa) og derfor formaner han selvfølgelig til oss om vi gjør noe Han mener er feil.
"11 Fordi vi veit kva det er å ha ærefrykt for Herren, prøver vi å vinna menneske. Men livet vårt ligg ope for Gud, og eg håpar at det òg ligg ope for dykk, slik at de kjenner oss. 12 Vi prøver ikkje no igjen å koma med lovord om oss sjølve, men vi gjev dykk høve til å vera stolte av oss, så de kan ha noko å svara dei som skryter av det dei er i det ytre og ikkje i hjartet. 13 For har vi vore i ekstase, så var det for Gud. Og er vi ved sans og samling, så er det for dykk. 14 For Kristi kjærleik tvingar oss. Vi veit at éin døydde for alle, difor har dei alle døydd. 15 Og han døydde for alle, så dei som lever, ikkje lenger skal leva for seg sjølve, men for han som døydde og stod opp for dei." - 2 Kor 5,11–15
Jesus døde på Korset for min og din skyld! Han sto opp igjen og seiret over døden for min og DIN skyld! :D
Han er den som setter min sjel i brann!
:D
Hvordan går det med din?! :D
Navnet Jesus det er evig. Ingen det utslette kan
Det har bud til unge, gamle. Skyter stadig friske skudd,
Det har evnen til å samle. Alle sjeler inn til Gud
Jesus navn! Hvor skjønt det klinger. La det runge over jord!
Intet annet verden bringer håp og trøst som dette ord
For det navn må hatet vike, for det navn må ondskap fly
Ved det navn skal rettferds rike skyte friske skudd på ny
Midt i nattens mørke blinker, som et fyrlys Jesu navn
Og hver hjem’løs seiler vinkes inn til frelsens trygge havn
Og når solen mer ei skinner, Jesus-navnet lyser enn
Da den frelste skare synger høyt dets pris i himmelen
Navnet Jesus må jeg elske! Det har satt min sjel i brann!
Ved det navnet fant jeg frelse. Intet annet frelse kan!
----
Denne sangen er helt fantastisk! I min hverdag hører jeg om Jesus, jeg leser om masse teologiske greier - som jeg ofte ikke helt skjønner noe av (og gjør at jeg føler meg litt dum i blant..), men så kommer søndagen og jeg har mulighet til å gå på møte på Salem.
Jeg vet ikke.. For noen år siden - 5-10 cirkus, så syns jeg denne sangen var totalt KJEDELIG(!), men nå kjenner jeg det i hele meg når jeg hører den. jeg kan synge den eller lese den og jeg kjenner virkelig den brannen. Akkurat den brannen endret min retning i livet.
Det er en brenning i hjertet og i magen min som .... som ... BRENNER! :D
Sangen er en eneste stor betegnelse på livet
og det å putte Jesus i sentrum av livene våre.
Han er den lykta man skal se etter når man tumler rundt i mørket.
Jesus i sentrum av våre fellesskap er med på å skape et enda større fellesskap!
"For det navn må hatet vike, for det navn må ondskap fly"
Kjære Jesus! Hvor fantastisk er ikke det, at bare man tilkaller Jesu navn når man kjenner fienden trenger på, så viker det unna. Det skaper dirring i åndsverdnen, og det onde må vike - fordi JESUS ER GOD! :D
Må bare gjenta siste verset, det er det sterkeste syns jeg, i hele sangen.
"Midt i nattens mørke blinker, som et fyrlys Jesu navn
Og hver hjemløs seiler vinkes inn til frelsens trygge havn
Og når solen mer ei skinner, Jesus-navnet lyser enn
Da den frelste skare synger høyt dets pris i himmelen!"
Han er vårt fyrtår, Han er vår lykt. Han er den jeg kan sette min lit til. Selv om jeg føler at alle andre jobber mot meg eller at ting ikke går den veien jeg vil, så er Jesus der å viser vei. Bare ved at jeg ber om det.
Og selv om jeg kanskje ikke merker det, så er Han der i meg og rundt meg - rundt hele meg, og passer på meg og gir meg tidenes beste klem.
Han kjenner mine tanker før jeg tenker dem selv. Han gir oss det kallet som Gud mener er det vi skal gjøre. Vi må bruke oss selv og øya våre på finne ut hva det er.
Tanker og slike ting er ikke alltid våre egne, men Gud som taler til oss gjennom dem. Vi må lytte litt bedre til det Han har å si.
Og Han vinker oss inn dit vi vil være trygge. Han ønsker oss ikke vondt. Men Han er vår Far (pappa) og derfor formaner han selvfølgelig til oss om vi gjør noe Han mener er feil.
"11 Fordi vi veit kva det er å ha ærefrykt for Herren, prøver vi å vinna menneske. Men livet vårt ligg ope for Gud, og eg håpar at det òg ligg ope for dykk, slik at de kjenner oss. 12 Vi prøver ikkje no igjen å koma med lovord om oss sjølve, men vi gjev dykk høve til å vera stolte av oss, så de kan ha noko å svara dei som skryter av det dei er i det ytre og ikkje i hjartet. 13 For har vi vore i ekstase, så var det for Gud. Og er vi ved sans og samling, så er det for dykk. 14 For Kristi kjærleik tvingar oss. Vi veit at éin døydde for alle, difor har dei alle døydd. 15 Og han døydde for alle, så dei som lever, ikkje lenger skal leva for seg sjølve, men for han som døydde og stod opp for dei." - 2 Kor 5,11–15
Jesus døde på Korset for min og din skyld! Han sto opp igjen og seiret over døden for min og DIN skyld! :D
Han er den som setter min sjel i brann!
:D
Hvordan går det med din?! :D
mandag 9. februar 2009
Juhu!
Er vel ikke ofte denna bloggen er oppdatert med gode ord og hurrarop, men denne gangen folkens er den det.
Joda er fortsatt syk og stemmefri, men!; jeg harfiksa bilen min helt alene! :D
Er så blid på meg selv at dere aner ikke:P
:D
I to uker har jeg måttet snike meg inn igjennom passasjerdøren på høyre side av bilen, fordi det har vært noe galt med førerdøra. Den har nemlig nektet å åpne seg, men det er ikke sentrallåsen. For den har funka hele veien. Og den låsemekanismen har funka hele tida den og. Og den var ikke frosen for jeg har dampa den ut så mange ganger at det går ikke ann.
I dag bestemte jeg meg for at den SKULLE opp!
:)
Prøvde litt selv å bryte og lirke den opp, men det funka ikke. Så ringte jeg pappa, og så hjalp han meg litt via telefonen:P
helmax!
Så jeg lyser nedi døra med lommelykta mi, og pirker med en linjal for å prøve å få den opp, men så ser jeg noe. Låsen er helt tørr. Den er ikke olja i det hele tatt også har den koblinga mellom låsen og dørklinka låst seg.
Ironisk nok altså - Låsen hadde låst seg :D
vittig.. (ikke egentlig, men man må jo se litt positivt på det):P
Men altså med hjelp av varme fra bilen, litt låsolje, ei grein jeg spikka til, lommelykta mi og lommekniven min, så fiksa jeg låsen - ergo døra! Og det er ufattelig deilig å kan sette meg inn i bilen via førerdøra igjen, etter to uker uten dør på den sida som har fungert :D
HURRA, HALLELUJA OG AMEN!!!!! =D =D
Joda er fortsatt syk og stemmefri, men!; jeg harfiksa bilen min helt alene! :D
Er så blid på meg selv at dere aner ikke:P
:D
I to uker har jeg måttet snike meg inn igjennom passasjerdøren på høyre side av bilen, fordi det har vært noe galt med førerdøra. Den har nemlig nektet å åpne seg, men det er ikke sentrallåsen. For den har funka hele veien. Og den låsemekanismen har funka hele tida den og. Og den var ikke frosen for jeg har dampa den ut så mange ganger at det går ikke ann.
I dag bestemte jeg meg for at den SKULLE opp!
:)
Prøvde litt selv å bryte og lirke den opp, men det funka ikke. Så ringte jeg pappa, og så hjalp han meg litt via telefonen:P
helmax!
Så jeg lyser nedi døra med lommelykta mi, og pirker med en linjal for å prøve å få den opp, men så ser jeg noe. Låsen er helt tørr. Den er ikke olja i det hele tatt også har den koblinga mellom låsen og dørklinka låst seg.
Ironisk nok altså - Låsen hadde låst seg :D
vittig.. (ikke egentlig, men man må jo se litt positivt på det):P
Men altså med hjelp av varme fra bilen, litt låsolje, ei grein jeg spikka til, lommelykta mi og lommekniven min, så fiksa jeg låsen - ergo døra! Og det er ufattelig deilig å kan sette meg inn i bilen via førerdøra igjen, etter to uker uten dør på den sida som har fungert :D
HURRA, HALLELUJA OG AMEN!!!!! =D =D
lørdag 7. februar 2009
Hege-sitat #2
Endelig kommer det nye hege-sitat inn på sida mi! :D
Er en stund siden sist det kom noen som ble skrevet ned (kommer jo stadig noen, men gjelder å få skrevet dem ned så fort som mulig nemlig)
:P
Her er det siste på markedet (det er vittig altså):
#hysj, Hanne !! eg drekk O'boy !!
-hahahah!!!!
ka du sa?!!
*flir mæ skakk!!!
# hahaha! *latter - snork - snork!!!!*
Enda et:
#no må eg snart gå å legg meg før det snart blir i mårratidlig - ikveld. .
- ja d va veldig koselig å prat med dæ og
#hehe...
-Haha...
Et karstein-sitat:
Eg har nu bærre prøvd å slutta å røyk en gång. Og då kasta eg tobakken og så gjekk og la meg - i ovnen
nytt på plata er:
Slå av tv’en for eg klar ikje tenk når eg ska sei deg nåkka når du e stille.. Ikke snakk - bare nikk og smil.. ok? snakk - nei nikk mein eg.. :P
Er en stund siden sist det kom noen som ble skrevet ned (kommer jo stadig noen, men gjelder å få skrevet dem ned så fort som mulig nemlig)
:P
Her er det siste på markedet (det er vittig altså):
#hysj, Hanne !! eg drekk O'boy !!
-hahahah!!!!
ka du sa?!!
*flir mæ skakk!!!
# hahaha! *latter - snork - snork!!!!*
Enda et:
#no må eg snart gå å legg meg før det snart blir i mårratidlig - ikveld. .
- ja d va veldig koselig å prat med dæ og
#hehe...
-Haha...
Et karstein-sitat:
Eg har nu bærre prøvd å slutta å røyk en gång. Og då kasta eg tobakken og så gjekk og la meg - i ovnen
nytt på plata er:
Slå av tv’en for eg klar ikje tenk når eg ska sei deg nåkka når du e stille.. Ikke snakk - bare nikk og smil.. ok? snakk - nei nikk mein eg.. :P
torsdag 5. februar 2009
Sal 119,105–112
105 Ditt ord er ei lykt for min fot
og eit ljos på min stig.
106 Eg har svore – og det har eg halde –
å fylgja dine rettferdige domar.
107 Djupt er eg nedbøygd, Herre;
hald meg i live etter ditt ord!
108 Ta vel imot mitt songoffer, Herre,
og lær meg dine domar!
109 Eg går støtt med livet i hendene,
men eg har aldri gløymt di lov.
110 Dei gudlause set snarer for meg,
men eg vildrar meg ikkje bort frå dine føresegner.
111 Dine lovbod er min eigedom for alltid,
ja, dei gleder mitt hjarta.
112 Etter dine føreskrifter rettar eg meg,
og det vil eg alltid gjera til mi siste stund.
AMEN! :)
og eit ljos på min stig.
106 Eg har svore – og det har eg halde –
å fylgja dine rettferdige domar.
107 Djupt er eg nedbøygd, Herre;
hald meg i live etter ditt ord!
108 Ta vel imot mitt songoffer, Herre,
og lær meg dine domar!
109 Eg går støtt med livet i hendene,
men eg har aldri gløymt di lov.
110 Dei gudlause set snarer for meg,
men eg vildrar meg ikkje bort frå dine føresegner.
111 Dine lovbod er min eigedom for alltid,
ja, dei gleder mitt hjarta.
112 Etter dine føreskrifter rettar eg meg,
og det vil eg alltid gjera til mi siste stund.
AMEN! :)
oops:
Okei - har en rettelse for sist bloggføring -
Jeg TOK på meg for mange vakter i høst, og har det man kan kalle typiske ettervirkninger av det :P
Jeg TOK på meg for mange vakter i høst, og har det man kan kalle typiske ettervirkninger av det :P
Stemmeløs og med taleforbud
Om livet bare hadde vært litt enklere..
Jeg har nå vært uten stemme siden lørdag da den begynte å skurre.. *Sukk* Nå er jeg fri og med taleforbud!
Og - for ikke å snakke om at jeg er blitt sykemeldt, og ene sjefen ikke er så veldig gla for det. Som om jeg ønsker å miste stemmen og bli sykemeldt!?
Skjønner ingenting, trodde det var mulig å snakke til den dama (jaja - ikke at det funker nå), men du skjønner.. Vi hadde go kjemi, plutselig endra hu seg. Jeg klarer ikke å fatte hvorfor, for jeg mener at jeg jobber ganske hardt. Og jeg må si at jeg har hatt veldig mange flere timer i arbeid enn jeg får betalt for.
Og - jeg har tatt på meg flere vakter enn kroppen min har takla, det har jeg jo merka når jeg har kommet hjem etter jobb.
Det å være student er ikke en dans på roser og det er ikke mitt problem om hun ikke har den erfaringa, men jeg har erfart det.
Hadde tidenes start på studentlivet. Ny situasjon som høyskolestudent, plutselig var jeg studentrådsleder og hadde syyyykt mye å sette meg inn i på den fronten, samtidig som at jeg var inne i en helt ny jobb som jeg måtte lære rutinene på og det var nye ting hver eneste dag på jobb. I i begynnelsen jobba jeg rimelig mye i forhold til hva jeg fikk gjort av skole arbeid, og studentrådlederstillinga tok veldig mye krefter.
I tillegg hadde - og har enda, mye på tapetet privat. Masse tanker som må sorteres, ting som må bearbeides. Fikk en liten immunsvikt, lavt immunforsvar. Har oppdaga i løpet av høsten en cyste i hvert av brystene mine, og dette er rimelig skremmende. For det første fordi jeg ikke får mammografi, for det andre fordi dem folka på sykhuset tok meg ikke alvorlig, for det tredje fordi jeg gikk å bar på dette alene (vel nesten da) i over en uke før jeg pløste ut med det til Hege (så mye for å ha kontroll..)
og for det fjerde fordi de vokser, særlig den ene - og det er stort sett et tegn på at det er noe galt som ikke er riktig..
Grunnen til at jeg faktisk fant ut dette er fordi jeg er i gang med å søke om å få reduksjon.
Dette har jeg fått avslag på nå for tredje gang, og jeg vet ikke hvor lenge ryggen og nakken min klarer dette.
Jeg må ned i vekt for å få den - JEG MÅ!!
:'(
Det er så slitsomt.
På toppen av hele det store isberget (vel det er mye, men det er faktisk mer enn det igjen.. ), så har jeg en del ting som jeg går igjennom som jeg ikke nevner her fordi det er litt for privat.
Ting som er så tung at jeg tror at hvis jeg hadde blitt kvitt dem tankene og minnene, så hadde jeg i allefall blitt 10 kg lettere og 10 kg nærmere den reduksjonen.
Alt dette har min kjære Butikksjef trolig vansker med å skjønne at kan slite en person ned psykis, slik at man faktisk blir sliten - fysisk sliten.
Kroppen henger faktisk SAMMEN!
Det har jeg funnet ut altså..
Og det at jeg hadde en såkalt "tørkeperiode" i høst gjorde jo ikke saken stort bedre.
Jeg kunne easily fått en sykemelding på alle disse tingene, men det har jeg ikke fått fordi jeg av dem simple grunn mener at det er ikke å være syk i den rette forstand. Men nå - nå er jeg faktisk SYK - S-Y-K!!! Og hun mener - la meg ta det ordrett: "At selv om stemmen er borte så fungerer jo resten av kroppen..." ???
Ja, men hva med kundeservice? Består ikke halve jobben i å behandle kunder? Er jeg den eneste som mener det? Eller tar jeg feil?
Er det galt av meg når jeg har fått virus på stemmebåndet og fått pålagt å være stille - regelrett holde kjeft til jeg er frisk, og godta sykemelding som legen har foreskrevet meg??
Fortell meg er det feil??
Og selv når hun visste at jeg har fått sykemelding og levert den, hadde hun den frekkhet til å bortimot tvinge meg til å jobbe på lørdag, under sykemeldingsperioden fordi hun ikke orka og fikse noen til å ta over for meg. Var det feil av meg da å si at sorry men det går ikke?
Jeg er så skuffa over det hele, men er så gla for at jeg har en sjef som er over henne igjen..
Og til tross for dette har jeg - tro det eller ei, dårlig samvittighet for at jeg er syk..
Og det gjør meg faktisk mer sint - så sint at jeg får lyst til å storgråte, og da savner jeg hjem fordi jeg har ingen skulder å gråte på her nede, noe jeg finner utfattelig leit, fordi jeg skulle ønske jeg hadde det, men det har jeg altså ikke...
Og alt dette gjør meg så sliten at jeg faktisk ikke hvor jeg skal gjøre av meg..
Men jeg kan gi deg fem på at det blir rent i leiligheta i morgen..
Kjære Jesus, hvorfor skal livet være så komplisert?
Har i værtfall deg å lene meg til når alt stormer som verst..
Det letter tyngda litt i værtfall..
For med deg kan jeg snakke med, inni meg og jeg trenger ikke å snakke høyt engang, og bryter heller dermed ikke taleforbudet..
Amen for det ..
Jeg har nå vært uten stemme siden lørdag da den begynte å skurre.. *Sukk* Nå er jeg fri og med taleforbud!
Og - for ikke å snakke om at jeg er blitt sykemeldt, og ene sjefen ikke er så veldig gla for det. Som om jeg ønsker å miste stemmen og bli sykemeldt!?
Skjønner ingenting, trodde det var mulig å snakke til den dama (jaja - ikke at det funker nå), men du skjønner.. Vi hadde go kjemi, plutselig endra hu seg. Jeg klarer ikke å fatte hvorfor, for jeg mener at jeg jobber ganske hardt. Og jeg må si at jeg har hatt veldig mange flere timer i arbeid enn jeg får betalt for.
Og - jeg har tatt på meg flere vakter enn kroppen min har takla, det har jeg jo merka når jeg har kommet hjem etter jobb.
Det å være student er ikke en dans på roser og det er ikke mitt problem om hun ikke har den erfaringa, men jeg har erfart det.
Hadde tidenes start på studentlivet. Ny situasjon som høyskolestudent, plutselig var jeg studentrådsleder og hadde syyyykt mye å sette meg inn i på den fronten, samtidig som at jeg var inne i en helt ny jobb som jeg måtte lære rutinene på og det var nye ting hver eneste dag på jobb. I i begynnelsen jobba jeg rimelig mye i forhold til hva jeg fikk gjort av skole arbeid, og studentrådlederstillinga tok veldig mye krefter.
I tillegg hadde - og har enda, mye på tapetet privat. Masse tanker som må sorteres, ting som må bearbeides. Fikk en liten immunsvikt, lavt immunforsvar. Har oppdaga i løpet av høsten en cyste i hvert av brystene mine, og dette er rimelig skremmende. For det første fordi jeg ikke får mammografi, for det andre fordi dem folka på sykhuset tok meg ikke alvorlig, for det tredje fordi jeg gikk å bar på dette alene (vel nesten da) i over en uke før jeg pløste ut med det til Hege (så mye for å ha kontroll..)
og for det fjerde fordi de vokser, særlig den ene - og det er stort sett et tegn på at det er noe galt som ikke er riktig..
Grunnen til at jeg faktisk fant ut dette er fordi jeg er i gang med å søke om å få reduksjon.
Dette har jeg fått avslag på nå for tredje gang, og jeg vet ikke hvor lenge ryggen og nakken min klarer dette.
Jeg må ned i vekt for å få den - JEG MÅ!!
:'(
Det er så slitsomt.
På toppen av hele det store isberget (vel det er mye, men det er faktisk mer enn det igjen.. ), så har jeg en del ting som jeg går igjennom som jeg ikke nevner her fordi det er litt for privat.
Ting som er så tung at jeg tror at hvis jeg hadde blitt kvitt dem tankene og minnene, så hadde jeg i allefall blitt 10 kg lettere og 10 kg nærmere den reduksjonen.
Alt dette har min kjære Butikksjef trolig vansker med å skjønne at kan slite en person ned psykis, slik at man faktisk blir sliten - fysisk sliten.
Kroppen henger faktisk SAMMEN!
Det har jeg funnet ut altså..
Og det at jeg hadde en såkalt "tørkeperiode" i høst gjorde jo ikke saken stort bedre.
Jeg kunne easily fått en sykemelding på alle disse tingene, men det har jeg ikke fått fordi jeg av dem simple grunn mener at det er ikke å være syk i den rette forstand. Men nå - nå er jeg faktisk SYK - S-Y-K!!! Og hun mener - la meg ta det ordrett: "At selv om stemmen er borte så fungerer jo resten av kroppen..." ???
Ja, men hva med kundeservice? Består ikke halve jobben i å behandle kunder? Er jeg den eneste som mener det? Eller tar jeg feil?
Er det galt av meg når jeg har fått virus på stemmebåndet og fått pålagt å være stille - regelrett holde kjeft til jeg er frisk, og godta sykemelding som legen har foreskrevet meg??
Fortell meg er det feil??
Og selv når hun visste at jeg har fått sykemelding og levert den, hadde hun den frekkhet til å bortimot tvinge meg til å jobbe på lørdag, under sykemeldingsperioden fordi hun ikke orka og fikse noen til å ta over for meg. Var det feil av meg da å si at sorry men det går ikke?
Jeg er så skuffa over det hele, men er så gla for at jeg har en sjef som er over henne igjen..
Og til tross for dette har jeg - tro det eller ei, dårlig samvittighet for at jeg er syk..
Og det gjør meg faktisk mer sint - så sint at jeg får lyst til å storgråte, og da savner jeg hjem fordi jeg har ingen skulder å gråte på her nede, noe jeg finner utfattelig leit, fordi jeg skulle ønske jeg hadde det, men det har jeg altså ikke...
Og alt dette gjør meg så sliten at jeg faktisk ikke hvor jeg skal gjøre av meg..
Men jeg kan gi deg fem på at det blir rent i leiligheta i morgen..
Kjære Jesus, hvorfor skal livet være så komplisert?
Har i værtfall deg å lene meg til når alt stormer som verst..
Det letter tyngda litt i værtfall..
For med deg kan jeg snakke med, inni meg og jeg trenger ikke å snakke høyt engang, og bryter heller dermed ikke taleforbudet..
Amen for det ..
Abonner på:
Innlegg (Atom)