Når jeg tenker meg om tror jeg faktisk muligens jeg har brukt den tittelen før, men det er ikke så nøye - fordi livet går faktisk rundt hele tida, selv hvor mye man kanskje skulle ønske at det kunne settes litt på pause innimellom
:)
I dag sitter jeg å prøver å lese meg opp på emnet jeg skal skrive oppgave på; Bass og Avolios 5 lederstiler.
Har prøvd så mange ganger å sette meg ned, men det har hele tiden vært et eller annet.
Nå når jeg gjorde det igjen, på en dag vi har INGENTING på planet utenom, er det likevel et eller annet som dukker opp å forstyrrer. Denne gangen er det på et vis min egen hjerne som som bobler over av frustrasjon ovenfor meg selv, Mannen min og LilleVenn<3.
Mannen har nemlig fått noe ekstra arbeid som må gjøres, samtidig som at han er den som må passe LilleVennen<3 fordi mamma selv skal prøve å være flittig student med et lite Knøtt<3 i magen som skaper uhorvelig med liv..
Da jeg kom nordover tok jeg kontakt med kommunen og en flunkende ny bhg her ang midlertidig bhgplass til LilleVennen<3 slik at han fikk vært sosial med andre barn, mens jeg kunne fått avlastning til å studere og skrive oppgave. Ingen problem, fikk jeg beskjed om. Dette skulle gå så fort. Bare jeg fikk skrevet en søknad til kommunen, så skulle jeg bare komme ned igjen og vi skulle fikse papirene og startdato. Jeg gjorde som fortalt meg, og kom ned igjen. Da hadde daglig leder en ferie dag, så jeg måtte komme tilbake over helga.. Jeg gjorde så, men da fikk jeg en kontrabeskjed om at ho skulle ringe meg så snart ho hadde fått sett på søknaden..
Da var det gått nesten en uke siden jeg sendte søknaden..
Ett par dager gikk og jeg hørte ingenting fra ho, så jeg prøvde å ringe - fleeeere ganger - og hver gang var det ingen kontakt å få. (jeg ringte til mobil - stakkars søkere til de jobbene som er utlyst sier jeg bare, siden de må ringe DET nr) ..
Dette er snart 1 mnd siden, og har enda ikke hørt et kvekk fra den dama, og jeg må bare få det ut, for i dag kjenner jeg at det hadde vært veeeeldig greit å kunne hatt den avlastninga slik at vi begge hadde fått mulighet til å gjøre oss ferdig -evt komme skikkelig igang, med de forskj. arbeidene vi skulle gjøre!
Blir sint og frustrert og lei meg! Om ho ikke vil at han skal gå der nede bare i 2,5 mnd, så kunne ho sagt at en midlertidig bhgplass ikke var mulig å gi! Istedet for å holde oss på pinebenken!
La oss si det sånn at - DEN bhg blir vi ikke å søke ongene våre inn i den gang da vi kommer til å flytte nordover igjen!
SÅ DET SÅ!!
NÅ skal jeg prøve å konsentrere meg om studiene i en time eller to :)
Så får vi se hvordan dette går..
Har nemlig allerede måtta sett meg nødt til å utsette ene oppgaven til våren fordi det ville blitt altfor mye, slik ståa er nå. Og en total smell er jeg IKKE interessert i å møte igjen!
Så får jeg håpe at dette går bra!
Ha en supergo', Kald og Snøfylt dag!! ;D
PS: Dette var forresten blogginnlegg nr100 siden jeg starta bloggen i 2008!! HURRA!!!
tirsdag 30. oktober 2012
mandag 22. oktober 2012
Vi nærmer oss ..
... men likevel føles det som om det er en EVIGHET til!!
Jeg eeer såååå leeeei av kynnere og bekkenløsning og nedpress!! Jeg tror jeg holder på å bli galen(!!), men det er nå kos med magen likevel :)
Nei - jeg orker ikke ta bilde av den, blir ALDRI fornøyd med noen bilder denne gangen..
LilleKnøttet<3 sparker vilt fra seg nå når jeg endelig får muligheten til å legge med nedpå litt etter x antall netter bortimot UTEN søvn.. Føler meg - og er ganske så sikker på - at jeg ser ut som en zombie - godt å vite at zombiemanien er over oss igjen, da blir det liksom ikke så skrekkelig for andre å se meg ;P
haha!
Jeg er nå i uke 37+4, og begynner å kjenne at jeg er heftig klar nå for å få ut Knøttet. Min jordmor mener derimot at det gjør jo ingenting at Knøttet blir inne litt til.. Sukk.. Altså - er det jeg eller ho som ikke får sove og som går rundt med en konstant følelse av at hodet titter ut mellom bena og har kroniske kynnere??
Jeg holder på å skal skrive oppgave i org.og ledelse, noe som kombineres dårlig med lite søvn og masse smerte (og mer skal det bli)
klarer liksom ikke konsentrere meg. Er kronisk sliten. Og er så gla Cato er hjemme tidligere slik at jeg får mer avlasting. Mamma og pappa og søstre, har vært fantastiske, men det er noe annet likevel å ha pappaen til stede.. Har søkt om midlertidig bhgplass - noe som visstnok skulle (ifg bhg) gå lekende lett, men det er nå snart 2 uker siden søknaden ble sendt, og jeg har vist trynet mitt der nede to ganger etterpå for å høre framgang. Første gang var daglig leder på ferie, sist gang var ho der, men sa at ho skulle ringe meg så snart ho hadde sett på søknaden, og skulle vi ordne startdato osv.. men som sagt det er 1 uke siden, og jeg har enda ikke hørt noe..
grunnen til at jeg skulle få fiksa dette - og det vet ho godt siden jeg først snakka med ho før søknaden ble sendt - var slik at jeg skulle få den avlastninga og muligheten i løpet av dagen til å lese pensum og skrive på oppgavene.
Så siden dette har tatt så lang tid, og pga endel plager og div, så har jeg sett meg nødt til å kutte ut og utsette den ene av oppgavene og emneprøven..
Bedre å kutte ned nå, enn etter jeg har møtt veggen..
MEN syns likevel det er utrolig kjipt!
SÅÅ mye for "lekende lett" :/
Enihu!
Nå skal jeg sove litt, før jeg begir meg ut på glattisen (også kalt pensum!)
Spørs om det blir noe søvn, for jeg har veldig mye nedpress og kynnere akkurat nå .. :/
Satser på fødsel snart eller!? Oh yes!
Jeg eeer såååå leeeei av kynnere og bekkenløsning og nedpress!! Jeg tror jeg holder på å bli galen(!!), men det er nå kos med magen likevel :)
Nei - jeg orker ikke ta bilde av den, blir ALDRI fornøyd med noen bilder denne gangen..
LilleKnøttet<3 sparker vilt fra seg nå når jeg endelig får muligheten til å legge med nedpå litt etter x antall netter bortimot UTEN søvn.. Føler meg - og er ganske så sikker på - at jeg ser ut som en zombie - godt å vite at zombiemanien er over oss igjen, da blir det liksom ikke så skrekkelig for andre å se meg ;P
haha!
Jeg er nå i uke 37+4, og begynner å kjenne at jeg er heftig klar nå for å få ut Knøttet. Min jordmor mener derimot at det gjør jo ingenting at Knøttet blir inne litt til.. Sukk.. Altså - er det jeg eller ho som ikke får sove og som går rundt med en konstant følelse av at hodet titter ut mellom bena og har kroniske kynnere??
Jeg holder på å skal skrive oppgave i org.og ledelse, noe som kombineres dårlig med lite søvn og masse smerte (og mer skal det bli)
klarer liksom ikke konsentrere meg. Er kronisk sliten. Og er så gla Cato er hjemme tidligere slik at jeg får mer avlasting. Mamma og pappa og søstre, har vært fantastiske, men det er noe annet likevel å ha pappaen til stede.. Har søkt om midlertidig bhgplass - noe som visstnok skulle (ifg bhg) gå lekende lett, men det er nå snart 2 uker siden søknaden ble sendt, og jeg har vist trynet mitt der nede to ganger etterpå for å høre framgang. Første gang var daglig leder på ferie, sist gang var ho der, men sa at ho skulle ringe meg så snart ho hadde sett på søknaden, og skulle vi ordne startdato osv.. men som sagt det er 1 uke siden, og jeg har enda ikke hørt noe..
grunnen til at jeg skulle få fiksa dette - og det vet ho godt siden jeg først snakka med ho før søknaden ble sendt - var slik at jeg skulle få den avlastninga og muligheten i løpet av dagen til å lese pensum og skrive på oppgavene.
Så siden dette har tatt så lang tid, og pga endel plager og div, så har jeg sett meg nødt til å kutte ut og utsette den ene av oppgavene og emneprøven..
Bedre å kutte ned nå, enn etter jeg har møtt veggen..
MEN syns likevel det er utrolig kjipt!
SÅÅ mye for "lekende lett" :/
Enihu!
Nå skal jeg sove litt, før jeg begir meg ut på glattisen (også kalt pensum!)
Spørs om det blir noe søvn, for jeg har veldig mye nedpress og kynnere akkurat nå .. :/
Satser på fødsel snart eller!? Oh yes!
søndag 16. september 2012
Strikke sjyvotter-prosjekt
Det er aldri for sent å snu er det noe som heter. Vel, jeg orka ikke å snu, jeg bare lot det ligge, og tok det opp i ny og ne når jeg følte for det - noe det ikke er ofte jeg gjør - strikkeprosjektet altså ;D
For snart 3 år sida starta jeg å strikke 'sjyvotta' til Cato, men om folk kjenner meg, så er altså ikke strikking min yndlingsaktivitet. At jeg får skikkelig lyst å strikke noe, er noe som skjer omtrent ca hvert skuddår. hehe.. :D
Da jeg var yngre, så var det en annen sak, men så gikk jeg Design og Tekstil, og da fikk jeg strikking og ikke minst VEVING langt opp i halsen! :P
Så da er du satt inn i det! ;))
Men uansett, over til sjyvottprosjektet: TTT! Ting Tar Tid, sånn er det bare, særlig når det gjelder strikking. JEg har rett og slett i ro i ræva - som vi sier så pent nordpå - til å sitte ned i flere timer med strikketøy, blir faktisk rent småstressa av det. Er med andre ord IKKE særlig lik min mamma der, selv om så mange mener det!
MEN (!) i går fikk jeg ånden over meg. Sånn går det når det er helg, og helgevasken var tatt på fredag, og middagen sto å putra på komfyren og brødene var i ovnen, og jeg og LilleVenn<3 fikk besøk (som også er strikkegla') og LilleVenn<3 også er i det rolige hjørnet og sitter å leker veldig rolig og fint for seg selv på gulvet eller ser barnetv på nett-tv. Ja, for nevnte jeg at vi er uten TV!!? :)) Så jeg tok opp de en og en halve vottene og begynte å strikke, og plutselig var jeg kommet så langt at jeg kunne begynne på tomlene!! :O :D
Syns ikke det var så verst :) Og i løpet av kvelden var jeg kommet et godt stykke på ene tommelen. Og så i formiddag etter søndagsfrokosten sammen med LilleVenn<3, tok jeg opp arbeidet igjen, og plutselig var jeg ferdig med både tommel en og tommel to! :D Sjekk ut størrelsen på vottene i forhold til hånda mi:
;D hehe!!
Siden var det å feste alle trådene som var løse. Gikk jo lekende lett, for når det kommer til synåler .. hihi... så er DET nemlig noe fruen her kan ;)) :
Også var de ferdig strikka! :))
Fytti så store de er, men nå ligger de i vaskemaskinen å toves :) Vurderte faktisk å vente ett år med å tove dem, siden jeg likevel har brukt så lang tid på dem, men så tenkte jeg meg om - Cato har nemlig gitt meg forbud mot å begynne på nytt strikkeprosjekt før disse ble ferdig (han gidder visst ikke ha flere uferdige prosjekter liggende.. hmmm .. skjønner ikke det), så jeg fant ut at det var nok like dumt å bare gjøre de ferdige først som sist :)) Er jo ikke akkurat sånn at det er jeg som tover dem likevel, det gjør jo maskinen :D haha :))
Legger ut nytt innlegg i morgen, for å vise resultatet HELT ferdig :D
Håper bare Cato blir fornøyd med dem og de passer ikke minst! ;D
For snart 3 år sida starta jeg å strikke 'sjyvotta' til Cato, men om folk kjenner meg, så er altså ikke strikking min yndlingsaktivitet. At jeg får skikkelig lyst å strikke noe, er noe som skjer omtrent ca hvert skuddår. hehe.. :D
Da jeg var yngre, så var det en annen sak, men så gikk jeg Design og Tekstil, og da fikk jeg strikking og ikke minst VEVING langt opp i halsen! :P
Så da er du satt inn i det! ;))
Men uansett, over til sjyvottprosjektet: TTT! Ting Tar Tid, sånn er det bare, særlig når det gjelder strikking. JEg har rett og slett i ro i ræva - som vi sier så pent nordpå - til å sitte ned i flere timer med strikketøy, blir faktisk rent småstressa av det. Er med andre ord IKKE særlig lik min mamma der, selv om så mange mener det!
MEN (!) i går fikk jeg ånden over meg. Sånn går det når det er helg, og helgevasken var tatt på fredag, og middagen sto å putra på komfyren og brødene var i ovnen, og jeg og LilleVenn<3 fikk besøk (som også er strikkegla') og LilleVenn<3 også er i det rolige hjørnet og sitter å leker veldig rolig og fint for seg selv på gulvet eller ser barnetv på nett-tv. Ja, for nevnte jeg at vi er uten TV!!? :)) Så jeg tok opp de en og en halve vottene og begynte å strikke, og plutselig var jeg kommet så langt at jeg kunne begynne på tomlene!! :O :D
Syns ikke det var så verst :) Og i løpet av kvelden var jeg kommet et godt stykke på ene tommelen. Og så i formiddag etter søndagsfrokosten sammen med LilleVenn<3, tok jeg opp arbeidet igjen, og plutselig var jeg ferdig med både tommel en og tommel to! :D Sjekk ut størrelsen på vottene i forhold til hånda mi:
;D hehe!!
Siden var det å feste alle trådene som var løse. Gikk jo lekende lett, for når det kommer til synåler .. hihi... så er DET nemlig noe fruen her kan ;)) :
Også var de ferdig strikka! :))
Fytti så store de er, men nå ligger de i vaskemaskinen å toves :) Vurderte faktisk å vente ett år med å tove dem, siden jeg likevel har brukt så lang tid på dem, men så tenkte jeg meg om - Cato har nemlig gitt meg forbud mot å begynne på nytt strikkeprosjekt før disse ble ferdig (han gidder visst ikke ha flere uferdige prosjekter liggende.. hmmm .. skjønner ikke det), så jeg fant ut at det var nok like dumt å bare gjøre de ferdige først som sist :)) Er jo ikke akkurat sånn at det er jeg som tover dem likevel, det gjør jo maskinen :D haha :))
Legger ut nytt innlegg i morgen, for å vise resultatet HELT ferdig :D
Håper bare Cato blir fornøyd med dem og de passer ikke minst! ;D
tirsdag 21. august 2012
Året som har gått og nytt skole/barnehageår :))
Jøye meg, så dårlig jeg har blitt på bloggingen siste åra :P
Skal love å prøve å skjerpe meg ;)
Tiden har så visst ikke stått stille i Solbakken/Olsens siste året.
Pappan i huset har fortsatt reisejobb, men har akkurat gjort seg ferdig med 2 mnd med pappaperm - yppelig sommerferie ;)
Han er nå i Korea og Eskil og jeg savner pappen veldig! Han blir borte i hele 5 uker denne gangen. En av 5 er nå unnagjort da, så vi har "bare" 4 igjen.
Det er ikke akkurat drømmen å ha det slik, men vi holder ut. Og vi får jo mye tid til å savne hverandre - og da kjenner vi jo også de skikkelig go'e følelsene ;)
Eskil Alexander, er blir 21 mndr nå til uken. Han er begynt i ny barnehage, som er mye nærmere enn den han gikk i før sommeren. Dessuten er denne helt NY, og en flott bhg som også tar oss foreldre på alvor, og som samarbeider med oss begge to :)
Det er herlig for oss alle, og Eskil stoooorkoser seg i den nye barnehagen, og har allerede fått en liten "venninne" ;) hihi :P
Altfor tidlig synes mamma ;)
Jeg har prøvd å studere siste året som var, men mye har satt stopper og laget det krunglete for meg. Noe også til det bedre for meg da ;) I begynnelsen av november i fjor, ble jeg ENDELIG operert (brystreduksjon)! Det var en helt hærlig opplevelse, endel smerter, men GUD så verdt det! JEg har fått et annet liv etterpå - å kan gå inn på H&M å bare kjøpe en bh - det er helt utrolig ;)
Hadde noen små komplikasjoner, men det var strengt talt ikke det verste jeg har vært borti i løpet av året, og de fiksa seg lett, bare vi fikk ut den "selvoppløysende tråden" som ikke ville selvoppløse seg :P
Like etter nyttår endte jeg med å få en - på lett norsk, ufullstendig prolaps nede i korsryggen - og jeg var totalt satt ut av spill i noen uker for dette gikk det betennelse i det. Siden da har jeg gått til behandling 1 til 2 ganger i uka. Slitsomt, men det er jo blitt bedre :)
En felles ting for oss alle 3, er at vi skal bli til 4 om knappe 3 mnd ;)
Lilleknøttet<3 er hjertlig velkommen og vi gleder oss masse til det!
Eskil skjønner vel ikke helt hvorfor mamma blir så stor på magen, men jeg får støtt både klem og suss og lek på den :))
Så at noe skjer, det tror jeg han skjønner. Og i bhg snakker de også om dette med de største av de små barna på avdelingen :)
Siden jeg ikke har noe godt forhold til sykehuset her i Kristiansand og absolutt ikke føler meg trygg her, så er det bestemt at jeg skal føde nordpå -om nå alt går som planlagt :)
Så i midten av oktober reiser jeg og Lillevenn<3 heimover til Stokmarknes, også kommer pappan så fort han kan han også. Han er nemlig på jobb i Korea når vi er nordpå og venter på at jeg skal kalve ;P hehe
Kjenner litt angst med tanke på denne fødselen. Jeg vet jo at ting går som det går, og at jeg bare må jobbe med, men jeg er mer nervevrak likevel..
MEN (!) det går nok fint :)
Jeg begynner å studere igjen på torsdag, da skal jeg ha mine første forelesninger av året, og jeg både gleder meg og gruer meg, samtidig som at jeg er veldig klar for å bli skikkelig student igjen.
Det er noe med det å ha noe å gjøre om dagene, et fast holdepunkt som gjør at jeg ikke går i kjellern .. Å gå hjemme og ikke ha noe å gjøre (ikke at jeg ikke har nok å henge fingra i, men det er mest ting sliter meg mer ut igjen med tanke på ryggen), sliter jo i lengden på psyken. Fortere irritabel og sliten, og stressa.
Og når Cato ikke er hjemme, så vil det jo hjelpe på litt på ensomheten mens lilleVenn<3 er i bhg :)
DET var oppdatering på året så langt, så skal jeg som sagt prøve å skrive litt oftere, og ikke fullt så mye :P hehe
Nå skal jeg konsentrere meg om LilleVenn<3 og leke og kose litt med han, før det er sengetid ;)
Me sjåast !
Skal love å prøve å skjerpe meg ;)
Tiden har så visst ikke stått stille i Solbakken/Olsens siste året.
Pappan i huset har fortsatt reisejobb, men har akkurat gjort seg ferdig med 2 mnd med pappaperm - yppelig sommerferie ;)
Han er nå i Korea og Eskil og jeg savner pappen veldig! Han blir borte i hele 5 uker denne gangen. En av 5 er nå unnagjort da, så vi har "bare" 4 igjen.
Det er ikke akkurat drømmen å ha det slik, men vi holder ut. Og vi får jo mye tid til å savne hverandre - og da kjenner vi jo også de skikkelig go'e følelsene ;)
Eskil Alexander, er blir 21 mndr nå til uken. Han er begynt i ny barnehage, som er mye nærmere enn den han gikk i før sommeren. Dessuten er denne helt NY, og en flott bhg som også tar oss foreldre på alvor, og som samarbeider med oss begge to :)
Det er herlig for oss alle, og Eskil stoooorkoser seg i den nye barnehagen, og har allerede fått en liten "venninne" ;) hihi :P
Altfor tidlig synes mamma ;)
Jeg har prøvd å studere siste året som var, men mye har satt stopper og laget det krunglete for meg. Noe også til det bedre for meg da ;) I begynnelsen av november i fjor, ble jeg ENDELIG operert (brystreduksjon)! Det var en helt hærlig opplevelse, endel smerter, men GUD så verdt det! JEg har fått et annet liv etterpå - å kan gå inn på H&M å bare kjøpe en bh - det er helt utrolig ;)
Hadde noen små komplikasjoner, men det var strengt talt ikke det verste jeg har vært borti i løpet av året, og de fiksa seg lett, bare vi fikk ut den "selvoppløysende tråden" som ikke ville selvoppløse seg :P
Like etter nyttår endte jeg med å få en - på lett norsk, ufullstendig prolaps nede i korsryggen - og jeg var totalt satt ut av spill i noen uker for dette gikk det betennelse i det. Siden da har jeg gått til behandling 1 til 2 ganger i uka. Slitsomt, men det er jo blitt bedre :)
En felles ting for oss alle 3, er at vi skal bli til 4 om knappe 3 mnd ;)
Lilleknøttet<3 er hjertlig velkommen og vi gleder oss masse til det!
Eskil skjønner vel ikke helt hvorfor mamma blir så stor på magen, men jeg får støtt både klem og suss og lek på den :))
Så at noe skjer, det tror jeg han skjønner. Og i bhg snakker de også om dette med de største av de små barna på avdelingen :)
Siden jeg ikke har noe godt forhold til sykehuset her i Kristiansand og absolutt ikke føler meg trygg her, så er det bestemt at jeg skal føde nordpå -om nå alt går som planlagt :)
Så i midten av oktober reiser jeg og Lillevenn<3 heimover til Stokmarknes, også kommer pappan så fort han kan han også. Han er nemlig på jobb i Korea når vi er nordpå og venter på at jeg skal kalve ;P hehe
Kjenner litt angst med tanke på denne fødselen. Jeg vet jo at ting går som det går, og at jeg bare må jobbe med, men jeg er mer nervevrak likevel..
MEN (!) det går nok fint :)
Jeg begynner å studere igjen på torsdag, da skal jeg ha mine første forelesninger av året, og jeg både gleder meg og gruer meg, samtidig som at jeg er veldig klar for å bli skikkelig student igjen.
Det er noe med det å ha noe å gjøre om dagene, et fast holdepunkt som gjør at jeg ikke går i kjellern .. Å gå hjemme og ikke ha noe å gjøre (ikke at jeg ikke har nok å henge fingra i, men det er mest ting sliter meg mer ut igjen med tanke på ryggen), sliter jo i lengden på psyken. Fortere irritabel og sliten, og stressa.
Og når Cato ikke er hjemme, så vil det jo hjelpe på litt på ensomheten mens lilleVenn<3 er i bhg :)
DET var oppdatering på året så langt, så skal jeg som sagt prøve å skrive litt oftere, og ikke fullt så mye :P hehe
Nå skal jeg konsentrere meg om LilleVenn<3 og leke og kose litt med han, før det er sengetid ;)
Me sjåast !
Abonner på:
Innlegg (Atom)