"Mange lever som frø,
men vi er skapt til å blomstre.
Sørg for at du slår ut i full blomst.
Nøy deg ikke med å luke hagen."
Det er et ordtak jeg fant i en bok jeg fikk av mamma i overraskelsespakke sist uke.
Nemlig boken "stå på!"
Det er så koselig å få pakke på den måten, og absolutt til tanke når pakken inneholder typisk ironiske ting som repsils, og extra halspastiller, og läkerol og te :P
Som om det skulle være et hint om noe..
Skal si - jeg skjønte den jo ;P
Det var i alle fall utrolig koselig å få den pakken - alltid koselig med post i hylla generelt, men det er noe extra med oppmuntring fra mamma (Ja, jeg er faktisk veldig gla i mamman min)
:)
Jeg vil jo tro at det er en positiv ting :)
Men om ordtaket: Det handler jo om det å blomstre. HVordan skal man gjøre det? Hvordan skal man klare å vokse?
Går det egentlig fint alene?
Er liksom litt ferdi med å "vokse" alene kjenner jeg..
Ønsker noen å "vokse" sammen med.. Eller noen i livet for å kunne klare å blomstre.
Noen som skjønner hva jeg mener?
Det tror at man kommer til et visst punkt i livet der man trenger noen ved sin side, som er der for en og som man selv kan være der for.
Det trenger ikke være i alder 23 som jeg nærmer meg (med STORMSKRITT!!!), men når tid som helst faktisk.
Noen etablerer seg i ung alder, mens noen i sen alder. Jeg kjenner vel egentlig at jeg er klar for å ha noen andre i livet mitt enn familien heime..
Ikke at det er et must, men jeg savner det. (merkelig egentlig å savne noe man aldri har hatt før)..
Men sånn e ståa.. :)
Så får vi se - kanskje mr.Right møter opp en dag :)
1 kommentar:
Kjære jenta mi..:*
Har nå sittet og lest gjennom deler av bloggen din, men denne fanget ekstra oppmerksomhet.
Det å vokse alene vil jo alltid gå til en hvis grad, men en trenger noe som vil hjelpe å støtte en opp.
Desto større støtte en har desto mer kan en vokse og gro. Men det skal også sies at en må ha sol.;) Du er nå ei heldig jente som har to soler som lyser for deg. Du har herren på ene siden som lyser opp stien som ligger deg for nesen, og du har meg som prøver å lyse opp hverdagen din og hjelpe deg så godt jeg kan.
Jeg er så uendelig glad i deg jenta mi. Du er lyset i tilværelsen min, og jeg har aldri vært så lykkelig som jeg er nå.:*
Jeg elsker deg Hanne Beathe, og jeg lover deg at jeg alltid skal prøve til det ytterste å være den du trenger og den du vil ha. <3
La oss gro og vokse sammen til den vakreste blomst i hagen.:D
Legg inn en kommentar