Livet som det går :))

Når jeg tenker meg om tror jeg faktisk muligens jeg har brukt den tittelen før, men det er ikke så nøye - fordi livet går faktisk rundt hele tida, selv hvor mye man kanskje skulle ønske at det kunne settes litt på pause innimellom

:)

I dag sitter jeg å prøver å lese meg opp på emnet jeg skal skrive oppgave på; Bass og Avolios 5 lederstiler.
Har prøvd så mange ganger å sette meg ned, men det har hele tiden vært et eller annet.
Nå når jeg gjorde det igjen, på en dag vi har INGENTING på planet utenom, er det likevel et eller annet som dukker opp å forstyrrer. Denne gangen er det på et vis min egen hjerne som som bobler over av frustrasjon ovenfor meg selv, Mannen min og LilleVenn<3.

Mannen har nemlig fått noe ekstra arbeid som må gjøres, samtidig som at han er den som må passe LilleVennen<3 fordi mamma selv skal prøve å være flittig student med et lite Knøtt<3 i magen som skaper uhorvelig med liv..

Da jeg kom nordover tok jeg kontakt med kommunen og en flunkende ny bhg her ang midlertidig bhgplass til LilleVennen<3 slik at han fikk vært sosial med andre barn, mens jeg kunne fått avlastning til å studere og skrive oppgave. Ingen problem, fikk jeg beskjed om. Dette skulle gå så fort. Bare jeg fikk skrevet en søknad til kommunen, så skulle jeg bare komme ned igjen og vi skulle fikse papirene og startdato. Jeg gjorde som fortalt meg, og kom ned igjen. Da hadde daglig leder en ferie dag, så jeg måtte komme tilbake over helga.. Jeg gjorde så, men da fikk jeg en kontrabeskjed om at ho skulle ringe meg så snart ho hadde fått sett på søknaden..
Da var det gått nesten en uke siden jeg sendte søknaden..

Ett par dager gikk og jeg hørte ingenting fra ho, så jeg prøvde å ringe - fleeeere ganger - og hver gang var det ingen kontakt å få. (jeg ringte til mobil - stakkars søkere til de jobbene som er utlyst sier jeg bare, siden de må ringe DET nr) ..

Dette er snart 1 mnd siden, og har enda ikke hørt et kvekk fra den dama, og jeg må bare få det ut, for i dag kjenner jeg at det hadde vært veeeeldig greit å kunne hatt den avlastninga slik at vi begge hadde fått mulighet til å gjøre oss ferdig -evt komme skikkelig igang, med de forskj. arbeidene vi skulle gjøre!

Blir sint og frustrert og lei meg! Om ho ikke vil at han skal gå der nede bare i 2,5 mnd, så kunne ho sagt at en midlertidig bhgplass ikke var mulig å gi! Istedet for å holde oss på pinebenken!
La oss si det sånn at - DEN bhg blir vi ikke å søke ongene våre inn i den gang da vi kommer til å flytte nordover igjen!

SÅ DET SÅ!!

NÅ skal jeg prøve å konsentrere meg om studiene i en time eller to :)
Så får vi se hvordan dette går..

Har nemlig allerede måtta sett meg nødt til å utsette ene oppgaven til våren fordi det ville blitt altfor mye, slik ståa er nå. Og en total smell er jeg IKKE interessert i å møte igjen!

Så får jeg håpe at dette går bra!



Ha en supergo', Kald og Snøfylt dag!! ;D


PS: Dette var forresten blogginnlegg nr100 siden jeg starta bloggen i 2008!! HURRA!!!

Vi nærmer oss ..

... men likevel føles det som om det er en EVIGHET til!!

Jeg eeer såååå leeeei av kynnere og bekkenløsning og nedpress!! Jeg tror jeg holder på å bli galen(!!), men det er nå kos med magen likevel :)

Nei - jeg orker ikke ta bilde av den, blir ALDRI fornøyd med noen bilder denne gangen..

LilleKnøttet<3 sparker vilt fra seg nå når jeg endelig får muligheten til å legge med nedpå litt etter x antall netter bortimot UTEN søvn.. Føler meg - og er ganske så sikker på - at jeg ser ut som en zombie - godt å vite at zombiemanien er over oss igjen, da blir det liksom ikke så skrekkelig for andre å se meg ;P
haha!

Jeg er nå i uke 37+4, og begynner å kjenne at jeg er heftig klar nå for å få ut Knøttet. Min jordmor mener derimot at det gjør jo ingenting at Knøttet blir inne litt til.. Sukk.. Altså - er det jeg eller ho som ikke får sove og som går rundt med en konstant følelse av at hodet titter ut mellom bena og har kroniske kynnere??

Jeg holder på å skal skrive oppgave i org.og ledelse, noe som kombineres dårlig med lite søvn og masse smerte (og mer skal det bli)
klarer liksom ikke konsentrere meg. Er kronisk sliten. Og er så gla Cato er hjemme tidligere slik at jeg får mer avlasting. Mamma og pappa og søstre, har vært fantastiske, men det er noe annet likevel å ha pappaen til stede.. Har søkt om midlertidig bhgplass - noe som visstnok skulle (ifg bhg) gå lekende lett, men det er nå snart 2 uker siden søknaden ble sendt, og jeg har vist trynet mitt der nede to ganger etterpå for å høre framgang. Første gang var daglig leder på ferie, sist gang var ho der, men sa at ho skulle ringe meg så snart ho hadde sett på søknaden, og skulle vi ordne startdato osv.. men som sagt det er 1 uke siden, og jeg har enda ikke hørt noe..

grunnen til at jeg skulle få fiksa dette - og det vet ho godt siden jeg først snakka med ho før søknaden ble sendt - var slik at jeg skulle få den avlastninga og muligheten i løpet av dagen til å lese pensum og skrive på oppgavene.
Så siden dette har tatt så lang tid, og pga endel plager og div, så har jeg sett meg nødt til å kutte ut og utsette den ene av oppgavene og emneprøven..
Bedre å kutte ned nå, enn etter jeg har møtt veggen..
MEN syns likevel det er utrolig kjipt!
SÅÅ mye for "lekende lett" :/

Enihu!
Nå skal jeg sove litt, før jeg begir meg ut på glattisen (også kalt pensum!)

Spørs om det blir noe søvn, for jeg har veldig mye nedpress og kynnere akkurat nå .. :/

Satser på fødsel snart eller!? Oh yes!