Livet går sin vante gang. Jula er over, nyttårsaften er også godt over til å bare være nytt år og i slutten av januar allerede.
Regningene er endelig betalt etter laaang ventetid for å få studielånet mitt.
Er sint på han Staten for at han er så enormt treig.
Men livet er for kort til at man skal gå rundt å være sint, det har jeg erfart på nært hold.
For to dager siden fikk jeg en beskjed hjemmefra som jeg absolutt ikke var klar for å få. Aud, min tidligere husvert og go'e venn er død. Helt fra meg. Gråt hele natta, og enda gjør det vondt. Så ufattelig vondt. Hun var gammel, så det var jo forsåvidt ventet, men jeg hadde håpt å kunne besøke henne i Narvik til sommeren. Det får heller bli besøk på grava..
Så i dag, mens jeg satt å betalte regninger og skulle overføre penger til mamma, så ringte jeg mamma for å få kontonr hennes. Hun sitter å skriver en oppgave så hun hadde ikke så god tid til å snakke, men mens jeg nå var på tlf ga hun meg en annen beskjed, som egentlig var ventet, men likevel så ufattelig vond å høre... :'(
En gammel tante av meg, som har vært syk i mange år, døde i går. Hun var gammel sant nok, og hun har vært syk lenge, men den kontakten vi fikk for noen år siden gjør dette vanskelig. To veldig kjære personer på så utrolig kort tid.
Det er så vanskelig at jeg vet ikke helt hvordan jeg skal klare å komme meg igjennom dette. Det kommer til å bli en veldig lang dag og uke.
Mamma skal i begravelsen sa hun. Jeg skal be henne kjøpe en stor hvit rose og legge på grava.
Jeg blir å savne dem så utrolig mye, og det skjærer i hjertet mitt.
Jeg var så gla i dem begge to.
Og likevel vil livet gå videre og her nede kommer jeg til å bære sorgen alene, fordi jeg er nettopp det - alene.. Nesten i allefall.
Har Gud å støtte meg til - takk Gud.
