... og det betyr som det alltid gjør, at jeg må reise - igjen..
Nå er det lenge siden sist jeg skrev noe i bloggen.
Det har vært mye å gjøre, men det har vært greit. Har faktisk hatt ferie for første gang på noen år.
For øyeblikket er jeg på besøk hos min aller tiders venninne og "nevøen" min i Tromsø. Koser meg veldig, men skal vel reise tilbake til Stokmarknes igjen i morgen.
Det er trist at jeg må reise så raskt, men har ting som må gjøres og ordnes før jeg kjører sørover til Kristiansand, og før vi får en sånn "ting" - også kalt utvekslingelev =P
hehe..
Kjenner at jeg begynner å bli nervøs for de kommende årene. Særlig det som kommer.
Vet ikke hvorfor, men jeg kan kjenne at angsten sprer seg.
Gleder meg til å kan følge det kallet jeg har fått så ufortjent, men jeg føler meg ikke klar.
Savner noen å kan dele det med tror jeg.
Selv om jeg kjenner at tanken rundt akkurat det skremmer vannet av meg.
Jeg ønsker å være meg selv, men innimellom vet jeg ikke hvem det er engang.
Jeg vet jeg er meg, men hvem er JEG egentli. .
Blir så sliten av alle disse tankene som surrer rundt i hodet mitt støtt. Vil mest gråte, men klarer ikke det engang.
Jaja.. Står han vel av denne gangen og.
=)
I løpet av sommeren har jeg nå i værtfall klart TO av mine mål, og er stolt av meg selv.
Jeg har klart å kjøre opp til sertifikatet, og jeg har kjøpt meg bil.
=D
Men jeg har ikke fått jobbet så mye som jeg har ønsket, noe som kjennes i lommeboka. .
Nå har jeg søkt på værtfall 10 jobber, og har intevju på to av dem , de eneste to jeg har hørt fra.. Vi får se..
Noe må jeg klare å få tak i ..
Det er jo ikke akkurat slik at jeg lite erfaring, men folk er vel simpelthen ikke interessert i ei Nordnorsk jente. Det gjelder vel alle slags folk.
Det er nok der litt av angsten ligger..
Men jeg setter høye krav, og som jeg har sagt allerede; jeg står han vel av denne gangen og.
Kjenner at søvnen kommer sigende, og tror jeg burde begynne å stelle meg for natta..
Guds Fred
